4. søndag i advent (B)
Denne fjerde og siste søndag før høytiden for Jesu fødsel egner seg godt til å reflektere over Jomfru Marias rolle i Guds frelsesplan. Dagens evangelium om engelens budskap til Maria inviterer til å betrakte hennes tro og tillit til Gud, hennes rene hjerte, men først og fremst den nåde som Gud hadde fylt henne med.
Først vender vi vår oppmerksomhet til første lesning fra 2. Samuelsbok. Her finner vi en nøkkel til å forstå den nåde Gud skjenket Maria. David, Israels store konge, hadde beseiret sine fiender. Det var fred på alle kanter. Det betød at han kunne befatte seg mer med kongerikets indre anliggender. Det var en from tanke som kom til David. Han ønsket å bygge et gudshus i Jerusalem hvor Paktens ark kunne stå. Det var den samme arken som vært med folket på vandring i ørkenen i Mose tid og hadde sikret israelittene så mange seire i kamp. Paktens ark var det konkrete tegnet på at Gud var med sitt folk. Nå ønsket David at paktkisten, og Gud selv, skulle få en bolig og et tempel i Jerusalem.
Profeten Natan anså det som et fromt og godt ønske og ga tillatelse, men Guds ord kom til Natan. Han forkynte for David at det ikke er han som skal bygge et hus for Gud, men Gud som skal bygge ham et hus. David var den andre kongen i Israel, etter Saul, og før det hadde forskjellige dommere stått frem i Guds navn når folket trengte det. Grunnen til at Saul, og senere David, ble konger, var fordi folket hadde krevd det. De hadde ønsket seg en konge på linje med andre folkeslag rundt dem. Gud forsøkte gjennom profeten Samuel å få dem til å forstå at de ikke trengte en konge, at den eneste de trengte var ham selv. Gud skulle være deres konge. Uten å gå lenger inn i historien forut for David hører vi i dagens lesning et ekko av at Israel hadde fått en menneskelig konge, men at Gud likevel var øverste Herre.
David, som ønsket å bygge et hus for paktkisten, får ikke lov, for det er ikke David som bestemmer. Det er ikke han som regjerer, men Gud. David har Gud over seg, selv om han er konge, og må følge Guds vilje. Davids fromme ønske om å bygge et tempel for Gud blir derfor en anledning for Gud til å åpenbare sin vilje – nemlig at det er Han som skal bygge et hus for David og hans trone. Hva slags sammenheng har dette med Jomfru Maria? Barnet hun skulle føde skulle få Davids trone og herske til evig tid. Det Gud fortalte til David gjennom profeten Natan gjaldt Marias barn, Jesus. Dessuten var Jesus Guds Sønn, unnfanget ved Den Hellige Ånd. Maria er huset som Gud gjorde i stand til for Davids trones arving, det hus som Gud selv opprettet for å ta bolig blant mennesker.
Når vi ber det lauretanske litani, litaniet til Guds Mor, Maria, kaller vi henne blant annet «det gylne hus». Maria var det hus som Gud hadde utvalgt og gjort i stand for seg da han skulle bli menneske. Under Marias hjerte fant Gud en trygg bolig i verden, men også et gyllent hus, altså et vakkert og fullkomment hus, upåvirket av arvesynden og vernet mot djevelens angrep. Hun er full av nåde. Vi skal ikke glemme hvordan evangelisten Johannes tolker bebudelsen og unnfangelsen. Han skriver i den kjente prologen: Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og slo opp sitt telt i blant oss. Vår Frelser ble menneske ved Marias «fiat» – det skje meg som du har sagt.
Marias rolle tar heller ikke slutt ved fødselen. Hun er til stede ved flere sentrale hendelser i evangeliene. Gjennom hele sitt liv forblir hun ren og uplettet, full av nåde, et dydsmønster, et «gyllent hus» som Gud bor i. Hun bevarer Jesu ord i sitt hjerte, Den Hellige Ånd fyller henne. og hun er et eksempel på tro, håp og kjærlighet. Med kun en formiddag og ettermiddag igjen til jul kan vi se til Maria og lære av henne, for vi er også kalt til å bli som Maria: uplettede og rene, fylt av Den Hellige Ånd. Vi er også kalt til å bli «gylne hus» hvor Guds ord kan ta bolig. Gud kom til verden gjennom Maria. Han kan også virke i verden gjennom oss hvis vi lar ham gjøre det, hvis vi samarbeider med Hans nåde, slik Maria gjorde.
Til slutt kan vi i dag vende oss til Maria med ordene fra det lauretanske litani, og be om hennes forbønn inn mot feiringen av hennes Sønns fødsel:
Hellige Guds Mor, be for oss.
Hellige jomfru, be for oss.
Du Davids tårn, be for oss.
Du elfenbenstårn, be for oss.
Du gylne hus, be for oss.
Du paktens ark, be for oss.
DEUS MEUS ET OMNIA 