Jeg gjør deg til et lys

2. søndag i det alminnelige kirkeår (A)

Før vi reflekterer over innholdet i dagens tekster ønsker jeg å komme med litt bakgrunnsinformasjon om Jesajas bok, som vi hører fra i dagens første lesning. Bibelhistorikere og eksegeter er stort sett enige om at Jesajas bok kan deles inn i tre deler, hvor da innholdet i andre og tredje del ikke stammer fra profeten Jesaja selv, men muligens fra noen av hans elever som levde under fangenskapet i Babylon. Derfor kalles disse delen for proto-, deutero-, og trito-Jesaja.

Det utdraget vi hørte i dag er hentet fra Deutero-Jesaja, som omfatter kapitlene 40-55. Vi har altså å gjøre med en tekst som ble skrevet under fangenskapet i Babylon, og hvor profeten ønsket å trøste Israels-folket og oppmuntre dem til å sette sin lit til Gud, og håpe på befrielse fra Guds tjener, som skal ble sendt til dem. Derfor er det banebrytende når Jesaja sier: «Det er ikke nok at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende». Disse ordene baner vei for en helt ny forståelse av Israels redningsmann. Messias skal ikke bare være en som frigjør Guds folk, men også sørge for at frelsen når ut til alle folkeslag.

Dette må vi koble sammen med Israels-folkets opprinnelige kall i Abraham. Til Abraham sa Gud at han skulle bli far for mange folkeslag. Dermed blir det klart for oss at Guds plan var at alle folk skulle bli kjent med den ene Gud gjennom Abrahams barn. Derfor stopper ikke Guds ord gjennom profeten Jesaja med budskapet at Guds tjener skal gjenreise Jakobs stammer. Ordet som en gang lød til Abraham om å bli far til mange folkeslag skal nå også få klangbunn i hele verden og gå i oppfyllelse, fordi Guds tjener, den ventede Messias, Jesus Kristus, blir et lys for alle folkeslag, slik at Guds frelse kan nå til jordens ende.

Johannes Døperen ser dette. Han fornemmer dette lyset i Jesus Kristus, og derfor erklærer han: Se, der er Guds lam, han som tar bort verdens synd. I dag hører vi akkurat fra Johannes-evangeliet, som er veldig opptatt av at nettopp Jesus er Lyset som skinner i denne verdens mørke. Mørket det er synden, men Lyset overvinner det. Han fordriver verdens synd, og tar den bort. Døperen viser ikke bare at Jesaja-ordet blir oppfylt og at Jesus er kommet til hele verden. Han profeterer også om hvordan dette skal skje: Se, der er Guds lam, han som tar bort verdens synd […] han er det som skal døpe med Den Hellige Ånd. Dette viser i bunn og grunn til én hendelse, som har to virkninger. Når Johannes peker ut Jesus som Guds lam, viser han til at Jesus er offerlammet. På korset gir han sitt liv for oss. Ved sin død på korset tar han bort verdens synder. Ved dåpen får vi del i dette, vi blir ett med Jesus i hans død og oppstandelse, og våre synder blir vasket bort. Men så er det noe mer. Vi blir døpt med Den Hellige Ånd. Betyr det kun at Ånden er den virkende kraften i sakramentet? Nei, det betyr også at vi får del i den samme Ånd, som Johannes så stige ned over Jesus i en dues skikkelse, Den Hellige Ånd.

Hva innebærer så det? Du og jeg er kalt til å bære Jesu lys ut i verden, og med den kraft som Ånden gir, forkynne for alle mennesker at Jesus Kristus er Herre til Gud Faderens ære. Paulus skriver om seg selv i dagens andre lesning at han ved Guds vilje og kall er Jesu Kristi apostel. Du og jeg er også apostler på den måten at vi er kalt til å bære ut evangeliet til hele verden. Jesus sa en gang: Dere er verdens lys. Han er lys, vi er lys, og hvis vi var oppmerksomme på dagens salme, så innser vi at den nettopp inviterer oss til å svare på dette kallet: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje. Jeg forkynte Herrens rettferd i den store forsamling. Se, jeg tiet ikke, det vet du, Herre.

p. Hallvard Hole ofm