Den gode hyrde

4. søndag i påsketiden (C)

Hvordan ser våre liv ut fra den «andre siden» – fra Guds ståsted? Det er spørsmålet vi stiller oss når vi leser Johannes Åpenbaring, særlig nå i påsketiden. Vi kunne kanskje også formulert det på en annen måte: Hvordan står mitt liv her og nå i forhold til den fullkommenhet Gud kaller meg til? Er det noen sammenheng mellom mitt liv nå og mitt liv i evigheten?

Dette er spørsmål vi mennesker kan stille, og også stiller, uavhengig av religion. Det eksistensielle spørsmålet om hva som skjer med meg etter døden er alltid tilstede i menneskelivet. Om det er spørsmål som vekker frykt eller undring – tremendum eller fascinosum – så er det der, men alt i alt er det som ligger bakenfor døden omhyllet av mysteriet.

Gud har likevel villet lette på sløret og i små glimt viser han oss sitt eget perspektiv, til tro og håp for oss. Johannes forteller i dagens lesning om det synet han fikk av en uhyre mengde, så stor at den ikke kan telles, som står foran tronen og foran Lammet. Forklaringen som en av presbyterne gir ham, er at dette er de som kommer fra den store trengsel. Med andre ord: Den store skaren foran tronen og Lammet er Guds perspektiv på det vi opplever som den store trengsel. Jeg nevnte forrige uke boken med de syv seglene som Lammet er verdig til å åpne, hvor det heller ikke mangler lidelser og vanskeligheter.

Det vi har hørt i dag avrunder denne delen av Johannes Åpenbaring og forteller oss at det vi kan oppleve som kaos i denne verden, med all dens uforutsigbarhet; tunge bør, lidelser og vanskeligheter, det finner sin forklaring i himmelen. Alt som møter oss tillater Lammet som holder boken, fordi vi kan bli frelst ved det. Dette er vanskelig å forstå så lenge vi er her, men i himmelen skal vi se alt klart. Derfor er det også et par ting vi skal legge merke til ved denne lesningen i dag, fordi Gud vil hjelpe oss til å forstå bedre allerede.

Mengden foran tronen og Lammet er så stor at den umulig kan telles, og den inkluderer mennesker fra alle jordens folk og stammer, raser og tungemål. Vårt av og til smale syn på hvem som kan bli frelst – eller sagt på en annen måte – våre lave forhåpninger på grunn av situasjonen i verden, det være seg samfunnets utvikling generelt eller spesifikke saker der vi ser en djevelsk hånd på verket, kan ikke dominere hverken tro eller liv. Himmelen fylles med en utallig skare, hvilket betyr at djevelen eller andre fiender ikke har vunnet over dem.

Det bringer oss til det neste punktet: Hva er det som gjør at disse uhyre mengdene vinner over det onde? De har vasket sine kjortler og tvettet dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone. Det fyller oss med håp og ro å vite at midt i trengselen, i det mer eller mindre kaotiske livet vi lever, kan vi sette vår lit til Jesus. Hans blod renser oss. Hans død og oppstandelse frelser oss. Han selv vil være vår hyrde og lede oss til livets kilde.

Dette motivet med hyrden som er så fremtredende på denne søndagen, at Jesus er den gode hyrde, gir særlig mening tatt i betraktning budskapet fra Johannes’ Åpenbaring. Jesus forsikrer oss i dagens evangelium at ingen skal kunne rive ut av hans hånd dem som Faderen har gitt ham, og ingen kan rive noe ut av Faderens hånd. I alle ting, på tross av det kaos vi av og til kan oppleve, kan vi alltid strekke ut hånden for å gripe etter Guds nåde. Den er «innebygget» i historiens gang og i den enkeltes liv. Det finnes ikke den tid eller det sted hvor nåden er utenfor rekkevidde. Og selv om vi skulle falle fra Gud og synde, om vi skulle vende oss bort fra ham, så kan vi likevel alltid strekke ut hånden for å ta imot hans barmhjertighet og miskunn. Han er den gode hyrde.

Slik ser Gud på våre liv, og slik står våre liv i forhold til fullkommenheten og evigheten. Guds nåde og barmhjertighet er alltid innenfor rekkevidde.

p. Hallvard Thomas Hole