Legg ut på dypet

5. søndag i det alminnelige kirkeår (C)

Ved evangelisten Lukas’ ord blir vi i dag vitner til en unik hendelse. Da tenker jeg ikke først og fremst på den store fangsten som Simon og de andre fiskerne halte i land, men på hele utfallet av disse hendelsen på Genesaretsjøen. Lukas oppsummerer det på mesterlig vis når han skriver: De forlot alt og fulgte ham. Det Simon og de andre foretok seg fremstår som selve kjernen i det kristne liv. Like fullt utfordrer de oss med sitt raske og frimodige svar på Herrens kall. De forlot alt. Uten å diskutere løsninger for hvordan det skal fungere fremover, uten å avtale noe seg i imellom eller med Jesus. Det var kun én ting som gjaldt: Følge Jesus.

Med dette som utgangspunkt for vår refleksjon, kan vi enklere komme innpå Guds ord til oss i dag, det som nettopp ga de første disiplene denne besluttsomheten. Jesus er som alltid i begivenhetenes sentrum. Vi må vel si mer enn det også. Det er han selv som former begivenhetenes gang. For det første går han om bord i Peters båt og ber Peter legge litt ut, slik han kan undervise folket fra båten. For det andre sier han til Peter: Legg ut på dypet. For det tredje kaller han Peter til å bli menneskefisker, selv om Peter ikke følte seg verdig og sa: Gå fra meg.

Jesus former begivenhetene, og i dagens evangelium er det disse tre avsnittene som danner et helhetlig bilde av at Jesus vet nøyaktig hva han vil. Han vet også nøyaktig hva han vil med oss. Når vi er samlet til messe er det ikke vi som former begivenhetenes gang, men Jesus. Når vi begynner messen har vi som Peter, allerede gjort som Jesus ber om, og lagt litt ut fra land. Vi har gitt Jesus plass i vår båt, i våre liv, og gitt ham talerom, slik at han kan forkynne sitt levende ord til oss.

Denne sammenstillingen med messen finner vi ytterlige påfallende idet Jesus avslutter undervisningen av folket, og vender seg til Peter med ordene: Legg ut på dypet. Hvilket dyp er det Jesus snakker om? For Peter er det klart at det ikke er fisk å få. Nattens manglende fiskelykke og fiskerens erfaring forteller ham at det er nytteløst. Men det er en grunn til at han likevel vil gjøre som Jesus sier, og det er fordi det nettopp er Jesus som ber om det. Dypet Jesus vil at vi skal legge ut på er tilliten til ham. Når han inviterer oss til sitt bord, til Eukaristien, er dette det dypet hvor tilliten til Jesus vokser. Peter og de andre fikk fisk i slike mengder at en annen båt måtte komme dem til unnsetning for at noten ikke skulle ryke. Her i messen, på mysteriets dyp, får vi liv i overflod.

Det bringer oss til siste og tredje del av Evangeliet, hvor Peter faller på kne for Jesus og sier: Gå vekk fra meg, Herre, synder som jeg er. Det er ikke eneste gang i evangeliene vi hører om den måten å forholde seg til Jesus på. Soldatens ord om, at han ikke er verdig at Jesus går inn under hans tak, har et tydelig slektskap med Peters ord. Det er ikke fordi forfatterne nødvendigvis har villet det slik, men fordi det rett og slett ligger i den grunnleggende menneskelige erfaringen i møtet med det guddommelige. Noen teologer vil kalle guddomserfaringen som et møte med det skremmende og det tiltrekkende mysterium. Uten kanskje å legge for mye vekt på akkurat det, ser vi likevel hvordan møtet med mysteriet er en annerledes erfaring. Vi kneler ned, fordi vi stoler på Herrens ord: Dette er mitt legeme, dette er mitt blod.

Alt dette leder opp til den oppsummeringen som evangelisten i dag avslutter med: De forlot alt og fulgte ham. Hva gjør så vi? Etter at vi har mottatt Guds ord og møtt mysteriet her i messen? Vi følger Jesus i vårt dagligliv, både i de store og de små ting. Kanskje handler det i dag om å forlate en ødeleggende krangel i hjemmet, for å følge Jesus på fredens vei. I morgen handler det kanskje om å våge å ta et valg om hva man skal studere. Kanskje noe enda mer sjelsettende, som det å skulle gifte seg. Uansett er vi kalt til å følge Jesus. Møtet med ham på dypet, i mysteriet, hvor tilliten til ham får rotfeste og vokser, gir oss styrke og frimodighet til å følge ham.

p. Hallvard Thomas Hole ofm