Herrens dåp (år C)
Festen for Herrens dåp avrunder den liturgiske feiringen av inkarnasjonens mysterium, slik den arter seg fra og med julaften og med de påfølgende fester og høytider. Den siste uken, siden 6. januar, har vært preget av at Guds åpenbaring bringer et lys til frelse inn i verden til alle mennesker. Gud åpenbarte seg når han ble menneske for menneskets skyld, og det er ingen situasjoner der Gud ikke kan finne mennesket, eller mennesket ikke finne Gud.
Det viste han til gangs all den tid Jesus vandret på jorden og gjorde godt. Den siste uken har de liturgiske tekstene nettopp rettet oss inn mot dette. Gud åpenbarer seg ikke bare som en opplysning av sinnet og tanken. Det lyset og den guddomsglans som viste seg på jorden er mer konkret enn som så. Jesu forkynnelse ble nemlig fulgt av underfulle tegn og undergjørende handling. Mennesker med plager og sykdommer kom til ham og ble helbredet. På underfullt vis mettet han 5000 med fem brød og to fisk. Han stilnet stormen da disiplene var i båten. Han satt til bords med syndere, og han tilga synder. Alt dette har Gud minnet oss på gjennom liturgien i uken som har gått.
Jeg minner om dette fordi Herrens dåp, som vi feirer i dag, ikke bare fullender forklaringen av inkarnasjonens mysterium når Faderen selv sier om Jesus: du er min Sønn, som jeg har kjær. Kirkebønnen, som vi ba ved innledningen, setter klare ord på det mysterium vi i dag tar del i, og hva vi som Kirke og som troende ber om:
Gud, da Kristus var blitt døpt i Jordans flod, og Den Hellige Ånd steg ned over ham, forkynte du at han var din elskede Sønn. La oss som ble dine barn, gjenfødt av vann og Den Hellige Ånd, alltid forbli i din kjærlighet.
Jesus ble døpt i Jordan, og vi er blitt gjenfødt av vann. Den Hellige Ånd steg ned over Jesus. Også vi har mottatt Den Hellige Ånds gave. Det kan vel ikke sies tydeligere enn med Paulus’ ord i brevet til Titus: Denne Ånd har han i rikt mål utgydt over oss, ved Jesus Kristus. På den ene siden slår Paulus fast at det nettopp er på grunn av og ved Jesus vi kan motta Ånden. På den andre siden virker Ånden med en slik kraft i oss at vår natur blir fornyet. Det er i Jesus vår natur blir fornyet. Han er Sønn fra evighet av, i ham er vi blitt Guds barn. Han ga sitt liv for oss, i ham kan vi gi våre liv til Gud og til hverandre. Når vi tar alt dette inn over oss kan vi spørre; hva betyr egentlig Jesu dåp for oss i dag?
Takket være Jesu dåp blir alle Guds mysterier oppfylt i deg og meg; Jesu fødsel; Herrens åpenbaring for alle folkeslag; Jesu liv; Jesu lidelse og død; Jesu oppstandelse; Jesu herlighet. Gud blir inkarnert i oss, Gud lever i oss. Det jeg vil understreke i dag, på tampen av feiringen av julemysteriet og åpenbaringsmysteriet, er at Gud åpenbarer seg i og gjennom oss. Ditt liv er blitt et redskap i Guds hender, som han ønsker å bruke og åpenbare seg gjennom. Derfor er det Paulus, uten å legge noe imellom, skriver til Titus og til oss: [Guds nåde] lærer oss å gi avkall på all gudløshet og alle verdslige begjær, og leve vårt liv i denne verden sømmelig, rettskaffent og fromt.
Gud ønsker å virke i oss med sin nåde. Han ønsker å åpenbare seg gjennom våre liv. Han sender sin nåde for at vi skal bli lik hans Sønn, og alltid forbli i Guds kjærlighet, slik vi ba i begynnelsen av messen. Festen for Herrens dåp er med andre ord ikke bare en anledning til å fordype oss enda mer i Guds åpenbaring, men ved innledningen til det alminnelige kirkeår inviteres vi til å reflektere over hvorvidt vi selv er redskaper i Guds hender og lar ham virke gjennom oss for å åpenbare sin kjærlighet til mennesker. Gud vil det, men er vi bevisste på hva Gud kaller oss til? Og viktigst: Er våre hjerter åpne for en slik nåde, slik at det ikke bare blir med snakket?
Vi kan avslutte med et ord fra Jesaja fra dagens første lesning, som setter oss på sporet av vår oppgave som verdens lys og Guds redskap: De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham. Amen.
p. Hallvard Thomas Hole ofm
DEUS MEUS ET OMNIA 