Syng en ny sang for Herren

Herrens fødsel – 1. juledag

Julens budskap om det lille barn i Betlehem kan ikke slutte å forundre og glede oss som troende mennesker. Det er noe eget ved denne høytiden. På den ene siden er det så nært oss, så menneskelig, så overkommelig på mange måter. Det taler direkte til våre hjerter. Historien om Maria og Josef som må dra til Betlehem for å skrives inn i manntall. Mangelen på husrom i den lille gjeterlandsbyen som tvinger dem til å ta inn i en stall. Fødselen, som i seg selv er et Guds under i naturen. Noe mer familiært, intimt og nettopp menneskelig kan vi kanskje ikke tenke oss, selv tatt i betraktning de vanskelige omstendigheter og usle kår.

På den andre siden rommer vår høytid og hendelsene i Betlehem et så stort mysterium, at den guddommelig inspirerte evangelisten Johannes tyr til en helt unik form for formidling hvor han forener gammeltestamentlige profetier, bilder og metaforer, skapelsesberetningen, troen på Guds transcendens, samt filosofiske uttrykk, i én og samme hymne til Ordet – til Logos.

I opphavet var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud;
i opphavet var han hos Gud.

Her ser vi allerede i den første setningen en spesiell oppbygning og struktur, som også benyttes i teksten som helhet. Uten å legge ut om det videre er poenget å understreke at vi står overfor et troens mysterium som, selv når vi prøver å uttrykke det med våre mest vidløftige ord og begreper, dog best kan besvares, bejaes og besynges med hymner og lovsanger. Selv hebreerbrevets forfatter, med all sin kunnskap og innsikt i den gamle pakt og forståelse av loven og profetene, kan ikke gjøre annet enn å bryte ut i en lovsang når han skal fortelle at Gud har talt til oss gjennom Sønnen:

For til hvem blant englene har Gud noensinne sagt:
«Du er min sønn,
jeg har født deg i dag –»
eller:
«En far skal jeg være for ham,
og en sønn skal han være for meg»?
Og videre, når han fører sin førstefødte inn i verden, sier han:
«Alle Guds engler skal tilbe ham!»

Ja, var det ikke nettopp slik Guds Sønn ble hilst velkommen til jorden? En hel skare fra de himmelske hærer sang Guds lov og sa: «Ære være Gud i det høye! Og fred på jorden – blant alle dem hans nåde hviler over!» Mysteriet hilses velkommen ved englers lovsang. Og det er også det vi gjør i dag, når vi er samlet rundt krybben og alteret. Vi hilser Gud velkommen på jorden; i våre hus og hjem, i våre liv, i våre hjerter. Himmelen kommer til oss, og dette mysterium feirer og lovpriser vi med våre salmer, hymner og åndelige sanger.

En av de store begivenhetene for Kirken i Norge dette år var valfarten med relikviene av hellige Therese av Jesusbarnet og hennes foreldre. Hør hvordan hun ser for seg himmelen: Da vil barnet med sin «klokkeklare røst synge kjærlighetens lovsang». Himmelens glede og den uendelige salighet fremstår med dette som en uendelighet av kreativ kjærlighet. En uendelighet av nye toner, tonearter og komposisjoner. En uendelighet av nye farger, kontraster og malerier. En uendelighet av nye lukter, smaker og retter. Og i dag? I dag, når himmelen kommer til oss, oppfordrer Salmisten oss til ikke å legge bånd på oss selv: Syng en ny sang for Herren, for underfulle ting har han gjort. La jorden få kjenne og smake på himmelens glede, den himmelske sødme og kjærlighet, slik som den gang Guds Sønn steg ned og englene sang Guds lov over Betlehem.

Og han stiger ned til oss. Den Hellige Ånd virker i Kirken og sender oss atter en gang himmelbrødet, Jesu legeme, som «fødes» på nytt på alteret og i prestens hender. Han «fødes» på nytt i våre liv når han forener seg med oss. Gleden og lovsangen er ikke mindre nå enn på Betlehems marker. Ja, kanskje er den enda større, når vår Gud og Herre kommer og tar bolig i vår kropp og sjel.

Vi skal nå bekjenne vår tro høytidelig. På ordene «Han er blitt kjød…» – Et incarnatus est skal vi knele ned og dvele ved mysteriet. La oss da huske på at han som tok bolig iblant oss, også vil ta bolig i oss.

p. Hallvard Thomas Hole ofm