28. søndag i det alminnelige kirkeår (B)
Et raskt blikk på vår tids populærkultur, trender og sosiale møteplasser på nettet, er nok til å overbevise oss om at det er en ny treenighet det moderne mennesket tilber som det høyeste gode: sunnhet, skjønnhet og velvære. Det er kanskje den rekken det faktisk må stå i også. Sunnhet som erstatning for Faderen, mens skjønnhet er født av sunnheten, og velvære går ut fra dem begge. Muligens et noe grotesk bilde, men det har kanskje noe for seg for at vi skal åpne våre hjerter for Guds ord i dag.
Forfatteren av Visdommens bok, som jeg allerede for et par uker siden forklarte litt bakgrunnen for, sier at han elsker visdommen fra Gud høyere enn nettopp sunnhet og skjønnhet. Den eneste begrunnelsen vi får høre om i dag, hvorfor han setter visdommen så høyt, er at alle andre goder kom med den, for rikdom uten mål har den i sine hender. Dette er på en måte tolkningsnøkkelen til dagens evangelium om den rike mannen.
Mannen som kastet seg ned på kne for Jesus hadde et inderlig ønske om å få del i det evige liv, og budene hadde han overholdt helt siden han var ung. Hvorfor går det da så ille, når Jesus kaller ham til å følge etter seg? Han var rik, men det var jo ikke rikdommen i seg selv som var noen hindring. Den kunne han jo nettopp kvitte seg med. Problemet var hans hjerte. Ja, han hadde overholdt budene i det ytre, men han hadde ikke lyttet til budene som det de er; Guds ord og visdom.
Til sammenligning kan vi trekke frem en episode et par kapitler frem hos Markus, hvor Jesus i samtale med en skriftlærd snakker med ham om det første og viktigste budet, at du skal elske Gud og din neste som deg selv. Her får den skriftlærde ros, når han sier at å overholde disse budene er viktigere alle brennofre og andre ofre. Jesus sier til ham: «Du er ikke langt bort fra Guds rike» (Mark 12,34). Til forskjell fra den rike mannen, hadde den skriftlærde evnet å lese Guds ord i budene. Han hadde forstått lovgivers intensjon, for å låne uttrykk fra den juridiske verden.
Den rike mannen hadde ikke lært å kjenne Guds visdom gjennom å overholde budene. Det var noe som hele tiden holdt ham igjen, og det var rikdommen. Ikke det faktum at han var rik, men at den også hadde et grep om hans hjerte. Han kunne ikke si i kor med forfatteren av visdommens bok: rikdom regnet jeg for intet mot visdommen.
Den rike mannens bedrøvelse og oppbrudd med Jesus står da også i sterk kontrast til det glade budskap Jesus forkynner like etter: ingenting er umulig for Gud. For Jesus inviterer oss til et tillitsforhold, til å stole fullt og helt på Guds ubetingede kjærlighet og mildhet, og til å gi oss selv ubetinget til ham. Det er dette som menes med å forlate alt for å følge ham. Det er dette som gir oss del i det evige liv i den kommende verden.
Denne vekselvirkningen tar vi del i så mange ganger som vi er i Den hellige messe. I sin ubetingede kjærlighet gir han seg selv for oss, og styrker oss, slik at vi kan gi oss selv til ham. Her lærer vi å lytte til budene som det de er, Guds ord, det levende og aktive Guds ord, som kløyver og trenger dypt, like inn til skillet mellom sjel og ånd, marg og knoker. Her blir vi oppmerksomme på vårt ansvar overfor Gud, og åpner vår sjel og vårt hjerte for hans helbredende virke i erkjennelsen av at vi selv ikke strekker til, mens for Gud er ingenting umulig.
Her er vår skatt. Her er all vår rikdom, og derfor ber vi med salmisten: Herre, la din miskunn hvile over oss. Styrk våre henders gjerning. Hva er vel rikdom, sunnhet, skjønnhet og velvære, når Herren selv vil styrke våre henders gjerning? Maria sang at Gud opphøyer de små (Luk 1,52). Paulus ville helst rose seg av sin avmakt, for at Kristi kraft skulle ta bolig i ham (2. Kor 12,9). Frans av Assisi lovpriste Gud for alle dem som i kjærlighet til ham bærer svakhet og trengsel (Skapningenes lovsang, 10).
Vi kan ikke ignorerer den Guds visdom som her taler til oss gjennom Skriften og Kirkens helgener, og som inviterer oss å stole på Gud fullt og helt, og legge våre liv i hans hender.
p. Hallvard Thomas Hole ofm