Fra himmellysenes far kommer bare gode ting

22. søndag i det alminnelige kirkeår (B)

Ovenfra, fra himmellysenes far, kommer bare gode ting, bare fullkomne gaver; for hos ham finnes ingen forandring, intet skifte fra sol til skygge. Smak på setningen. Smak og se at Herren er god. Det finnes vel knapt noe skriftsted som understreker Guds godhet til de grader som dagens andre lesning fra Jakobs brev. Preludiet hørte vi i kirkebønnen: Barmhjertige Gud, du fullkomne godhet og opphav til alt som er godt. Det minner meg også om en bønn av hellige Frans av Assisi: Allmektige, hellige, mest opphøyde og høyeste Gud, alt godt, det høyeste gode, det hele gode, du som alene er god, vil vi gi all lov, all pris, all takk, all ære, all velsignelse og alt godt. La det skje.

At Gud er god tilhører den grunnleggende kristne guds- og troserfaringen. Det er ikke dermed sagt at vi som kristne ikke kan erfare det onde. Men. Uansett hva ondt vi måtte lide under, så er det ikke fra Gud. Hos ham finnes intet skifte fra sol til skygge. Det finnes ikke engang noen gråsoner mellom godt og ondt hvor Gud opererer. Fra ham kommer bare gode ting.

Likevel kan den ubehagelige følelsen av at ikke alt helt stemmer snike seg innpå noen og enhver, slik som den gang slangen sådde tvil om Guds motiver i Eden: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen? Her har Gud skapt disse nydelige fruktene og godene, så får ikke dere lov å spise dem? Videre sier slangen: Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, så vil dere bli som Gud. Så kan dere spise fruktene, unntatt fra det ene. Gud har altså fremdeles noe som han ikke vil dele med dere.

Slangen klarer å så tvil om Guds godhet. Vi hører et ekko av denne første fristelsen når Jesus blir fristet av djevelen i ødemarken. I dag opplever vi kanskje i større grad enn noen gang, at Guds godhet blir sådd tvil om. Det er mange ganger blitt fremført som ateisters kronargument mot Gud, men det er ikke i den retningen vi skal med våre betraktninger i dag.

Vi prøver å nærme oss Guds mysterium i lys av det ord vi hører. Foruten det positive og oppløftende budskapet fra Jakobs brev, stiller Moses oss et betimelig spørsmål: Hvor fins det et folk, om aldri så stort, som har en gud som er sitt folk så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi kaller på ham? Moses tenkte på alt Gud hadde gjort for folket så langt, helt siden han reddet dem ut fra Egypt. Det ga håp for fremtiden at Gud fortsatt ville være med dem. Israels historie er viktig, men som med alt i Det gamle testamentet kommer også dette spørsmålet til sin fulle rett først når vi leser det gjennom Det nye testamentet.

Og hvor nær er ikke Gud kommet oss? Han ble menneske for vår skyld. Han lar oss bli ett med ham i dåpen. Han forener seg med oss ved å gi oss sitt eget legeme og blod. Gjennom presten forlater han oss våre synder. Slik erfarer vi Guds godhet og store barmhjertighet. Det fordrer imidlertid at vi, som Jakob maner til, tar imot det ord som er blitt innpodet i oss, og lever etter ordet, og ikke nøyer oss med å lytte til det! For hva oss mennesker vedkommer, så er det ikke kun det gode vi finner i oss selv.

Jesus utfordrer oss i dag når han sier at ingenting av det som kommer inn i mennesket utenfra kan vanhellige det. Alt det onde kommer fra menneskets indre og gjør det vanhellig. Dagens lesninger setter opp en helt en enorm kontrast. Fra Gud, bare gode ting. Fra mennesket, alt det onde. Det glade budskap i dag ligger i derimot i ordet «vanhellige», paradoksalt nok. Fordi det setter ord på hvilken side av den enorme kontrasten vi er skapt til å befinne oss. Vi er skapt til godhet, vi er skapt til lys, vi er skapt til herlighet, vi er skapt til hellighet og enhet med Gud. Ja, mennesket er Guds tempel, og med vår egen synd vanhelliger vi det templet. Likevel vil Jesus være nær oss og ta bolig i oss, og han selv renser sitt tempel, slik at det også fra oss kan komme bare gode ting. Kyskhet i stedet for utukt. Gavmildhet i stedet for tyveri. Trofasthet i stedet for utroskap. Generøsitet i stedet for grådighet. Godhet fremfor ondskap.

At mennesket gjør godt av seg selv burde ikke forundre oss. Det ligger i vår natur og vårt kall. Synden, som kommer fra menneskets indre, kan likevel ødelegge mye. Derfor søker vi stadig større enhet med Gud, for fra ham kommer bare gode ting. Amen.

P. Hallvard Thomas Hole OFM