Herre, du har det evige livs ord

21. søndag i det alminnelige kirkeår (B)

Hver søndag inviterer Gud oss til å lytte til hans ord og ta det imot som det evige livs ord. I dag blir dette understreket med all tydelighet gjennom disiplenes bekjennelse: Herre, til hvem skulle vi gå? Du har det evige livs ord. Vi tror, og vi vet at du er Guds Hellige. Vi samles til søndagsmesse hver uke fordi vi bekjenner den samme troen.

Vi tror, og med den sikkerheten troen gir vet vi, at Jesus er Guds Hellige, at han har det evige livs ord. Våre liv og vår tro gir oss mange utfordringer, mange øyeblikk med sorg og tvil, men også med glede og optimisme. Hvordan dette enn forløper seg, kommer vi til kirken for at Gud skal tale til oss, for han har det evige livs ord. Han har det ord som skjærer gjennom våre liv, skiller godt fra ondt, det ord som trøster, veileder og forener oss med Gud.Så la oss lytte oppmerksomt til dette ordet i dag.

Josva, som første lesning i dag beretter om, var den som fikk i oppdrag av Gud å lede folket inn til det lovede land. Josvas bok beskriver hvordan dette gikk til; hvordan de krysset Jordan-elven, vant over folkeslagene som bodde der, og at landet ble delt mellom Israels tolv stammer. Boken avsluttes med at Gud igjen slutter en pakt med sitt folk. Forutsetningen for denne pakten er det kjente valget Josva stiller israelittene overfor: Velg i dag hvem dere vil tjene.

Ordene blir ikke slengt ut i løse luften, men kommer etter en lengre tale av Josva. Her uttrykker han seg i profetiske ordelag og ramser alle Herrens gjerninger for folket. Det er Gud selv som taler til folket gjennom Josva: Jeg hentet Abraham, deres far, fra andre siden av Eufrat … Jeg sendte Moses og Aaron …. Jeg førte dere inn i landet … Så velg i dag hvem dere vil tjene. Dette minner oss om at også vår tro er bygget på det Gud har gjort for oss og det vi har mottatt fra ham. Han sendte sin egen Sønn for vår frelses skyld. Han lot seg korsfeste, for vår skyld. Han oppstod fra de døde, for vår skyld.

Vår tro bygger på det Gud har gjort for oss, men det unike er at vi får ta del i det her og nå. Israelittene ble minnet på alt Gud hadde gjort for dem, men de skulle velge «i dag» hvem de ville tjene. Troen skal være levende hver eneste dag. Mange tenker feil om troen når de synes det er underlig at vi tror på noe som skjedde for to tusen år siden. Vår tro er levende. Den skjer her og nå. Aller tydeligst er det i Den hellige messen vi feirer. Den er ikke bare et minne om hva som har hendt. Vi tror at vi her og nå tar del i det Jesus gjorde for oss. Derfor er troen ikke bare teoretisk kunnskap om hva som har skjedd, den er først og fremst praktisk. Den Hellige Ånd leder oss slik at vi hver dag kan leve slik Gud vil. Det er det valget vi tar. Vi velger å lytte til Gud, som taler til oss i vårt indre, i vår samvittighet, slik at vi kan tjene ham.

Derfor henvender vi oss til Jesus sammen med disiplene for å si: Du har det evige livs ord. Mange forlot ham da han forkynte at de skulle få motta hans eget legeme og blod, slik vi hører i dagens evangelium. Ånden gir liv, sier Jesus. Tanken på en så altomfattende tro ble for mye for mange av dem som fulgte ham. Et annet sted blir selv de tolv apostlene overrasket over hva Jesus forkynner, når han underviser dem om ekteskapets uoppløselighet.

Det er nettopp konsekvensene av vår tro og vårt valg som Paulus i dag tar for seg i brevet til efeserne. Kjernen er at troen, den levende troen, den som blir næret av det evige livs ord, den altomfattende troen, umiddelbart får konsekvenser for alle deler av livene våre. Vi vil tjene Herren. Det har konsekvenser for hvordan vi ser på ekteskapet og familien, det som danner grunnlaget for menneskets liv, Kirkens liv og hele samfunnets liv.

Paulus beskriver med vakre ord hvordan Kristus har forvandlet ekteskapet til et sakrament, til en måte å tjene Gud på. Hustruer skal rette seg etter sine menn som etter Herren. Ektemenn skal ha sine hustruer kjær slik Kristus viste sin kjærlighet til Kirken og ofret seg for dens skyld. Et slikt ekteskap er en Guds-tjeneste. Det er ikke bare en henvisning til noe som har skjedd i fortiden, men viser at ektefellene tar del i mysteriet her og nå, og at de blir næret av Kristus, han som har det evige livs ord.

Ekteskapet blir derfor et bilde på det mysterium som vi alle får del når vi samles rundt alteret til eukaristisk feiring. Her viser Kristus sin kjærlighet til oss og ofrer seg for vår skyld. Vi, hans folk, tar imot ham, lytter til ham, og retter oss etter ham. Amen.

p. Hallvard Thomas Hole